onsdag 29. desember 2010

Gift i 7 år!

IMG_1223

I dag har vi feiret vår 7-års bryllupsdag! Med besøk på elefantshow, (klappet en tigerunge!), god middag og en kveldstur på nattmarked for bare oss to. En koselig Thai-dame som jobber her på leilighetskomplekset satt barnevakt i 2 timer så vi fikk oss en tur ut etter at barna hadde lagt seg. Bjørn Olav kjøpte nydelige orkidèer til meg – for den nette sum av 2 kroner!

torsdag 23. desember 2010

God jul!

 

IMG_1143

Så er det lillejulaften, og vi befinner oss faktisk i Thailand! Vi tilbringer nå oppspart ferie i Cha-Am, og det trenger vi mere nå enn på sommeren. Sommeren i Mongolia er jo bare fantastisk. Før vi reiste feiret vi norsk julaften heime i Khovd, så her er noen glimt fra vår lille-julaften og julaften!

023

Julekrybba er populær, figurene blir stadig beundret og flyttet på der inne.

028

Søsknene hadde et godt “teamwork” på pynting av juletreet. Solveig rakte julepynt til Samuel og storebror hengte opp. Så tok mor i huset litt utjevning av pynten til slutt…Stor stemning i stua hele dagen. Artig med de små som gleder seg over all ting og har store forventninger.

068

Samuel var godt fornøyd med å finne mandelen i julegrøten – og det uten juks! Etterhvert var vi klare for juleevangeliet og jule-middag.

084

Alle mann var så med å hente poser med julegaver og legge under treet, og Samuel leste ivrig på lappene. Her var det mye spennende!

126

Årets julebilde! Det er en liten i familien du ikke ser på bildet, for vi venter baby i midten av juni! Jeg er nå 14 uker på vei, og i god form. Så vi planlegger å dra til Norge først i mai, i god tid før fødselen.

070

Takk for at du besøker bloggen vår, og takk til deg som er med og ber til Gud for oss! Denne lille julepynten på kjøkkenbordet har minnet meg om å ikke glemme Jesus-barnet midt i selveste jula. “Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder”, fikk Josef høre fra engelen. I takknemlighet for at Jesus har frelst oss har vi flyttet til Mongolia, og ønsker å dele det gode budskap om Jesu frelse videre.

Vi vil ønske dere en riktig god feiring av Jesus sin fødselsdag!

tirsdag 21. desember 2010

Juleferie-lektyre

Her kommer et lengre innlegg som du kan kose deg med i jula:

Romantisk ”kristendom”

Dette begrepet henspeiler på fenomenet eller religionen som kommer ut av blanding av Romantikkens idealer i skinn av kristendom. Dette er derfor ikke sann kristendom, men en version av nyhedenskapet (neopaganism).

Romantikken i europeisk kultur (mest tydelig i Tyskland, England og Frankrike) er altså en tankestrømning fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Den tok egentlig aldri slutt, men har hele tiden vært til stede i kulturen, i svakere eller sterkere grad.

På den tiden fikk gamle hedenske idealer, bilder, myter og historie en oppblomstring. Fantasi, lengsel og såkalt indre virkelighet er viktige begreper. To viktige forfattere som man ikke kommer utenom er Johann Göthe i Tyskland og Samuel Coleridge i England. En viktig filosof i samme periode er George Hegel.

På første del av 1900-tallet begynte en påvirkning av kristenheten i retning av å blande slike idealer inn i klassisk kristendom. Viktige navn her er frem for alt C. S. Lewis, men også personene i miljøet rundt han (de såkalte Inklings), med navn som J.R.R. Tolkien, Owen Barfield og Charles Williams. Før disse var skotten George MacDonald en viktig impuls i denne retningen. Disse er nok de viktigste navnene som er årsak til utviklingen av såkalt romantisk kristendom, eller mer riktig, romantisk religiøsitet. Nyere forfattere i dag som bærer denne religiøsiteten videre inn i kristenheten er Brian MacLaren (fronfigur for den nye såkalte Emergent Church), Ted Dekker (med boka Saint), Robin Parrish (med bøkene Relentless og Fearless), Donald Miller (med bl.a. boka Blue like Jazz) og William Paul Young (med boka The Shack). Disse, eller noen av disse, har hatt så stor innflytelse på mange kristne at mange ikke har motforestilllinger mot tydelige hedenske og okkulte bøker som Harry Potter bøkene.

La oss nå se litt på C.S. Lewis, som veldig mange ikke har noen motforestillinger mot, også blandt de som kaller seg konservative kristne og vanligvis står for klassisk kristendom.

Han er nok den som på grunn av sin snedige blanding av sant og usant har gjort størst skade, ikke minst gjennom sine Narnia bøker.

La det være helt klart. Dette er bøker som bevisst blander hedensk mytologi med kristendom. Derfor blir de dessto farligere. Lewis sine uttalelser om sitt forhold til hedensk mytologi og kristendom i Roger L. Greens biografi om Lewis (Roger Lancelyn Green, C.S. Lewis: A Biography (Orlando, FL: Harcourt Inc., 1974), page 274, 30) kan du vurdere selv (uthevninger er laget i etterkant);

  • "I had some ado to prevent Joy and myself from relapsing into Paganism in Attica! At Daphni it was hard not to pray to Appolo the Healer. But somehow one didn’t feel it would have been very wrongwould have only been addressing Christ sub specie Apollinius. We witnessed a beautiful Christian village ceremony in Rhodes and hardly felt a discrepancy."
  • "No one ever attempted to show in what sense Christianity fulfilled paganism or paganism prefigured Christianity."

Tydeligere utsagn er vanskelig å få…

La oss så finne eksempler på denne sammenblandingen i Narniabøkene;

  • For det første; hele historiens miljø med dets mange figurer er fra et hedensk-mytologisk verdensbilde langt fra Bibelens verdensbilde
  • Aslans død som for mange er et bilde på Jesu død, er langt fra Bibelens beskrivelse av Jesu stedfortredende død på korset.
    • For det første blir han drept bundet fast til et steinbord, noe som ikke ligner på korsfestelse, men heller på hedensk vintersolvervs offringsritiual (noen mener at Lewis tenkte på Stonehenge når han beskriver Aslans død på stein bordet) eller blodoffer til Hindu, Maya, Inka eller Babylonske guder.
    • Aslans død i Løven, Heksen og Klesskapet beskrives som betaling som løsepenge til den onde, for at den onde skal sette mennesket fri (ikke uvanlig forestilling av Jesu død under Middelalderen). På den andre side lærer Bibelen oss at Jesu død var planlagt av Gud før verdens skapelse, villet av Gud, en stedfortredende død på et kors som løsepenge for syndere betalt for å dekke Guds retterdighetskrav (ikke betaling til Satan), en død under Guds vrede (ikke primært under Satans vrede) forlatt av Gud. I det hele tatt er Fader –Sønn forholdet som Bibelen beskriver ikke-stedsnærværende i denne boken. Hvordan Aslan blir levende (eller var han virkelig død?) er også veldig utydelig beskrevet.
  • Videre får vi en interssant opplysning fra en samtaler mellom Herr Bever og Peter i Løven, Heksa og Klesskapet (C.S. Lewis, The Complete Chronicles of Narnia (Harper/Collin Publishers), page 77):

[Peter] "Isn't the witch herself human?"

[Mr. Beaver] "She'd like just to believe it, and it's on that she bases her claim to be Queen. But she's no Daughter of Eve. She comes of your father Adam's... first wife, her they called Lilith. And she was one of the Jinn."

Hvem er denne såkalte første kone som kalles Lilith? Vel, det er en ytterst okkult figur som man ikke bør dvele for lenge med. Men ifølge okkult jødisk og gnostisk mystikk var Lilith den første kona til Adam, utvist fra Eden fordi hun ikke ville underkaste seg under Adam. Hun regnes for en av de mektige og demoniske figurene som opponerte mot Gud, som Satan selv. Etterpå ble altså, etter denne okkulte myten, Adam gitt en ny kone, Eva.

  • Det er magi som gjelder i Narnias verden, enten ”god” magi fra Aslan eller ”ond” magi fra hekse eller hennes liker. Bibelen forkaster all magi som ondt, forbudt for kristne å innvolvere seg i. I Bibelen er det er Gud som gjør under, Gud som er allmektig, Gud som alene er Gud og Herre, Skaper og Opprettholder. Bare Gud skal vi frykte og elske. Magi hører derimot den onde til.
  • I boka Prins Caspian får vi en møte flere figurer fra romersk mytologi, bl.a. Baccus (gud for vin, galskap og seksualitet) som har et godt forhold til Aslan og hjelper han. Videre fåt vi en positiv skildring av en hedensk Baccus fest (C. S. Lewis, Prince Caspian, The Complete Chronicles of Narnia (HarperCollins Publishers Ltd., 1998) pages 277-278).

Konklusivt skjønner vi at C.S.Lewis var god til å få hedensk mytologi til å se ut som kristne realiteter. Faren er stor for at vi lar oss blende og påvirke, hvilket vi i dag kan se har skjedd med mange kristne som bekjenner et annet evangelium enn Bibelens evangelium og som bekjenner at Lewis har betydd mye for deres tro. C.S Lewis sine bøker er ett sammensumiurium av sant og usant. Summen er derfor usann, og man bør ikke lese eller anbefale denne forfatteren som en god kristen forfatter.

Kilder og inspirasjon er hentet fra nettsidene www.Crossroad.to www.gloriousriches.blogspot.com (speseilt artiklene Awaking Narnia with Bacchanalian Feasts, http://www.crossroad.to/articles2/08/caspian-4.htm, Blending Truth and Myth, http://www.crossroad.to/articles2/05/narnia.htm), Christian Romanticism, the Inklings, and the Elevation of Mythology, http://www.crossroad.to/articles2/006/nathan/romanticism.htm og Wonderments-Strange Situasjons in the Modern Church, http://gloriousriches.blogspot.com/2010/01/wonderments-strange-situations-in.html)

fredag 17. desember 2010

Postmodernismen og Romantikken

Har slike høytflygende begreper innvirkning på min og din tanke (og dermed handling) i dag?

Ja.

Dermed kan det være lurt å ha begrepene klart for oss;

1. Romantikken: (klippet fra wikipedia, norsk artikkel)
Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Det er vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt, da den varte lenger innenfor enkelte kunstformer enn andre.

Romantikken er ufattelig mangslungen. Filosofisk sett bygger den på arven fra Platon, nyplatonismen og kristen mystikk, foruten på de nyere politiske idealene. De viktigste nøkkelordene er lengsel og erindring, sannhet, frihet og kjærlighet. Dessuten legges det stor vekt på følelsene, men ikke ensidig. Det romantiske perspektivet på tilværelsen var at den egentlige virkeligheten ikke er noe håndgripelig som kan måles i objektiv forstand. Det skilles gjerne mellom en ytre og en indre virkelighet, og romantikken streber etter den indre virkeligheten, gjerne i platonsk forstand.

2. Postmodernismen (igjen klippet fra norsk artikkel fra wikipedia):
Postmodernisme er en betegnelse på ulike retninger innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og kunst, fra annen halvdel av 1900-tallet til første del av 2000-tallet.

Selve begrepet «postmodernisme» er omstridt, i likhet med de ulike tankeretningene og metodologiene som kan inkluderes i begrepet. Enkelte later til å betrakte «postmodernismen» som enda en blant mylderet av «ismer» innenfor modernismen; andre mener det dreier seg om en helt ny retning i idéhistorien.

Postmodernismen kan sies å hvile på to grunnforestillinger: For det første at menneskelig forståelse bare er mulig gjennom språket; for det andre at enhver forståelse vil være avhengig av sosial, historisk og kulturell kontekst. Postmodernister vil derfor ofte ta utgangspunkt i tekstlige fremstillinger, snarere enn i tradisjonell empiri (det er imidlertid viktig å innse at en postmodernistisk definisjon av «tekst» vil være mye videre enn den tradisjonelle). Postmodernismen avviser all essensialisme og all totalisering. I praksis innebærer postmodernismen ofte overskridelse av 1900-tallets etablerte faggrenser.

Begrepet postmodernisme («etter modernismen») brukes ofte om en ideologi som er kritisk til modernitetens ideologier, for eksempel troen på fremskrittet, på at ett livssyn er riktigere enn andre livssyn, og på kjernefamilien, demokratiet og andre institusjoner som er blitt selvfølgelige under moderniteten. Postmoderne mennesker synes - enkelt sagt - at miljøvern er viktigere enn industrialisering, og de jakter heller ikke på sin egen identitet. I stedet spiller de ulike roller i ulike situasjoner, og er fornøyd med det. De melder seg ikke inn i livssynssamfunn, men plukker religiøse og ideologiske tanker fra mange kilder, uten å bry seg om hvorvidt de passer logisk sammen.

Ser dere at disse to begrepene ligner på hverandre?
Noen vil derfor hevde at postmodernismen er et moderne utrykk for romantikken. Begge er tankestrømninger som legger vekt på mystikk og psykologi med klar mistro til empiri og objektivitet. Menneskets tanker og følelser er viktige, spesielt mellommenneskelig kommunikasjon og kontekst.

Som kristne skal vi ha kunnskap om den verden vi lever i og menneskers tanker i vår tid. Men vi må ikke tro vi gjør Gud og mennesker en tjeneste ved å forme vårt vitnesbyrd og egne tanker etter den rådende tankestrømning. Den er nemlig det motsatte av sann kristendom, mot Jesu Kristi lære og dermed etter bibelens begreper antikristelig.

La oss ha noen ting klart for øye, ellers går vi vill og vil føre mennesker vill:

1. Bibelen alene: Bibelen er Guds ord til alle mennesker til alle tider. Bibelen taler klart og sant. Ditt forhold til Jesus er som ditt forhold til Bibelen. Hvis Jesus er din Frelser og Herre, vil også Bibelen være din autoritet som du vil styre ditt liv etter.

2. Troen alene: Tro er tillit og overbevisning. Tilliten til at Jesu Kristi liv, død og oppstandelse gjelder for meg og alle mennesker som eneste grunn til salighet og evig liv. Nok til å leve og dø på.
daniel1
3. Jesus alene: Jesus Kristus er Guds eneste sønn, Sønnen i Treenigheten, sann Gud og sant menneske. Det finnes ingen annen Frelser enn Jesus Kristus. Jesus er eneste vei til Gud og Himmelen. Tror du på Bibelens Jesus og det Han har gjort for deg, er Himmelen åpen. Alle andre tanker og religioner fører til Fortapelsen, borte fra Gud og alt godt for alltid.

Hvis vi hjelper hverandre med å se klart på dette vil konsekvensene blant annet være at vi
  • leser regelmessig i Bibelen, gjerne hører og leser Guds ord forkynt, prioriterer bønnen og bønnelivet, har et behov for å være sammen med andre kristne brødre og søstre og tar del i nattverden så ofte som mulig
  • ser på din tjeneste, arbeid, stilling, yrke og/eller stand i samfunnet som din gudstjeneste
  • lever et liv styrt av Bibelens klare normer
  • prioriterer misjon, dvs at andre mennesker skal bli frelst ved å ta i mot det glade budskap om Jesus Kristus og følge Ham
  • hjelper din neste som trenger deg
  • vitner selv om Jesus med ord og liv, vel vitende om at det er kun ordet om Jesus som kan frelse, men at livet vårt ikke må slå ihjel vårt vitnesbyrd.
Da vil vissheten om syndenes forlatelse i Jesu blod være det kjæreste vi eier og trangen til å hevde oss selv vil være liten. Gud får all ære.

onsdag 8. desember 2010

Pepperkaker

010

Sist uke hadde vi pepperkakebaking på skolen, med småsøsken invitert til å være med. Vi var glade for at strømmen også var der da, i det siste har det vært hyppige strømbrudd.

017

Det ble mange deilige pepperkaker! Etterpå dekket vi bordet og spiste frukt og fikk smake på baksten.

020

Ei flott julekrybbe har de laget på skolen, med hyrder, vismenn og kameler, engler, dyr og Maria, Josef og Jesusbarnet. Nå etter Anna kom som lærer har jeg jobbet mindre på skolen, bare vært med på torsdager for å overlappe litt. Nå vil jeg prioritere mer språkstudier igjen, og har allerede økt antallet timer jeg har med språklæreren Seruune.

IMG_0924

Samuel kom hjem fra skolen her en dag med en invitasjon han hadde skrevet selv. I morgen skal vi nemlig ha julefest på skolen!