lørdag 29. desember 2012

9-års bryllupsdag

 Idag er det 9 år siden vi giftet oss i Værnes kirke. Den dagen var det mange kuldegrader, men her som vi feiret dagen vår er det 30 varmegrader! For tiden er vi på ferie i Thailand, og vi har gode dager her. Hjemme i Khovd er vinteren på sitt kaldeste, og for vår del er det bedre å spare opp ferie til denne tiden av året.
Barna nyter varmen og vann og sand. Til og med Signe øver seg på å svømme...

Godt nytt år til våre blogglesere!

High Hopes

tumblr_m93yqraXdS1rckc5ao1_400

Mange menn på min alder liker musikken til Pink Floyd. Pink Floyd har et album som heter The Division Bell. Mye moll og samfunns- og menneskekritikk. De har en sang som heter High Hopes, som i tillegg til å være i moll har en oppbygning som i melodien og musikken får deg til å tenke på frihet og håp. Jeg er ikke sikker på om hvor mye ironi de selv legger i denne sangen. Jeg vil ut fra denne innledningen likevel skrive litt om atskillelse og håp.

For i denne jula har det kommet ut et velskrevet essay om konservative kristne av Bjørn Stærk. Mange av oss kristne som føler vi hører hjemme i denne båsen synes det var godt å lese det. Endelig en som forstår oss litt og som viser ekte toleranse, ikke den velkjente intolerante toleransen. Andre, som Trond Bakkevig, sier i Vårt Land at man må passe på at ikke de konservative kristne får en offerrolle. Implisitt; han er redd for at de konservative kristne, som han selv tydeligvis ikke vil tilhøre, skal få større innflytelse igjen. Andre, som generalsekretæren i Normisjon, Rolf Kjøde, sier i Dagen at han er glad for essayet og legger vekt på det Stærk skriver at han mistet troen bl.a. fordi han ikke kunne begrunne den kristne troen rasjonelt. Kjøde ser derfor viktigheten av å fortsette vekten på trosforsvar som både Davidsen, Ottosen og endel kristne forlag allerede legger vekt på. Det er jeg enig i.

Men. Jeg vil utfordre oss til å gjøre det viktigste først og fremst i tillegg til de andre viktige tingene. Det ene skal gjøres og det andre heller ikke være ugjort. Tiden vi lever i preges av moralsk forfall, der kristne verdier er på defensiven og at der den generelle angsten og forvirringen blandt menneskene rundt oss er stor og tiltar. Gode verdier og moral er ikke sterkt i vårt samfunn og vi ser at samtidig råder angsten og forvirringen. Da er det god grobunn for fordommer, hat og undertrykking. Minoriteter som kristne og jøder er ekstra utsatt viser historien oss. Ja, offerrollen er ofte blitt påtvunget oss. Vi må derfor kjempe mot denne utviklingen. Det gjøres også med trosforsvar.

Men som vi vet, mennesket er ikke bare fornuftig og rasjonelt. Nei, vi er åndsvesen med sjel og sterke følelser og psyke som ofte tar styringen over fornuften. Sjelden vinner fornuften i kampen mot begjær og frykt. Det er hardt å innrømme for oss som setter slik pris på fornuft og arumenter. Men livet viser oss at nettopp slik er livet. Vi må derfor regne med å tape kampen for den kristne i troen i samfunnet hvis vi alene vil basere kampen på argumenter og trosforsvar. Men det hører med ja, og vi kan gjøre mer av det.

Så hva bør vi først og fremst besinne oss på? Tilliten til Herren og hans ord. Ikke overraskende for oss som leser Bibelen der dette blir gjentatt som hovedtema igjen og igjen. Mens vi kjemper for troen i samfunnet må vi huske på hvem som er Gud, Herren, som alene vil fryktes og elskes. Han har gitt oss sitt ord som vi skal høre og holde. Han vil ikke at vi skal frykte for det som skjer i samfunnet rundt oss og han vil ikke at vi skal elske det som er i verden og hva verden kan gi oss av fremgang og ære.

Det er en tid for alt. Tid der den kristne troen blir verdsatt og tider der den kristne troen blir hatet. Men i alle tider blir de hatet og forflugt, de som elsker Jesus, hans vitnesbyrd i Bibelen og lever for ham. Guds rike går sjelden frem i det samfunnet der den kristne troen blir respektert og verdsatt i samfunnet. Det ser vi i historien. Da den kristne troen ble offisiell tro i Rom gikk den kristne troen tilbake i Romerriket og pervertert. Men det hadde sin misjon. Den kristne troen ble spredd i hele den kjente verden. Samtidig er det lett å se i historien at det er der de kristne er forfulgt, men likevel holder fast på Guds ord og lever etter det, at den sanne troen går frem. Det ser vi også ved forbildene for oss ved menighetene i Filadelfia og Smyrna i Bibelens siste bok.

Troens grunnlov er hvetekornets lov. Vi må være villig til å legges under overflaten, skjules, oppløses, dø. For å bære frukt og selv også stå opp til Livet. Så enkelt og så forferdelig vanskelig for vår lidelsessky natur. Gud alene vil ha æren. Når jeget og naturen vår som vil æres og likes av andre mennesker, dør, kan Gud gjøre under hvis håpet og tilliten til Gud ved Guds ord får slippe til.

Så la oss klynge oss til Guds ord, og spesielt ordet om Jesus død for oss på korset og levende for oss i Himmelen. Der er han vår rettferdighet for Gud og går i forbønn for oss. Se på Jesus der!

Videre la oss leve ut ordet om kjærlighet, sannhet og tilgivelse i hverdagen slik at våre medmennesker merker det. Da er vi en avgjørende forskjell i livet til noen. Det er nåde over nåde.

Bibelen er klar på at før Jesus kommer igjen er den kristne troen på jorden nærmest skjult for verden. Jesus selv spør om troen er på jorden når han kommer igjen. Så vi skjønner at de kristne vil tape kampen i samfunnet i tiden før Jesu gjenkomst. Slik var det da Jesus kom første gang også. Det var kun en liten rest igjen av sanne troende i Israel. Den mørkeste tiden for troen på jorden hittil. Da kom Jesus. Slik vil det også være før det andre komme. En mørk tid på jorden. Kun en rest igjen av troende. Mange troende er drept eller troen hos de kristne er drept av bekymringer, rikdom og verdens lyst. Men da kommer Han som komme skal. High Hopes. Men også atskillelse. Det store skille. Hører du klokkens klang? Division Bell.

Men ennå er det dag. Vi må plante epletreet selv om verdens ende er i morgen, som Luther sier. Det er ennå mye å vinne. Troens frukter i det nære og i det store. Men frukten kommer ikke uten i livet med Guds sønn og Guds ord. Og det er den store gave og den største seier: Å kjenne Jesus og være kjent av Ham. Å ha navnet vårt skrevet i Livets bok i Himmelen. High Hopes.

fredag 28. desember 2012

Jesus sin bursdag

 
 Tenk, vi feirer Jesus sin fødselsdag og så er det vi som får gavene! Jula er en tid for å takke.

Kjære Jesus takk at vi får være dine.
Takk for all din godhet inntil denne dag.
Takk for blodet ditt som fløt
da du dødens lenker brøt.
Takk at veien inn til himlen den er fri
og på denne veien vandrer også vi.
 
 
 Husets to prinsesser
 

Fortsatt god jul!

mandag 10. desember 2012

Advent

Advent er ei fin tid!



 En av vaktene på NLM hadde innflyttingsfest i nytt hus, og inviterte alle NLM-ansatte til lunch en dag. Skikkelig festbord!
Trivelig besøk av en gjeng fra Danielsen Ungdomsskole i Bergen for en stund siden. To elever og to lærere som fikk se hva pengene de samler inn til NLM i Mongolia blir brukt til.

 Jeg ble så inspirert av "Englemor" sin blogg, så jeg hadde et lite juleverksted for meg selv her en kveld når barna hadde lagt seg og laget noen julegaver til naboene.
 Pepperkakehusene ferdig pynta!
Sist uke hadde vi besøk av David som er en av NLMs utsendinger bosatt i Ulaanbaatar - Signe nyttet stadig sjansen til å sitte på fanget. Ellers har Samuel vært flere ganger med skolen på skøytetur til Har Us Nuur, og de hadde juleverksted sist fredag. Da har de vært en stor gjeng, for noen amerikanske misjonærbarn har også vært med. Fortsatt god advent!

fredag 7. desember 2012

De brennende hjerters sak

picture_jesus_7

Her vil jeg gi et avskrift av slutten av et stykke i boken ”Utvelgelsen i Kristus” av Carl Fr. Wisløff. Stykket heter ”Misjonen og Jesu gjenkomst” og utdraget er fra s83-89:

”Misjonen er de brennende hjerters sak. En sak for dem som selv vet hva det er å være frelst, og som derfor lever i bønn og arbeid for at andre må bli vunnet for Jesus.

Nå kommer vi til det bibelstedet som på en egen måte setter misjonen i sammenheng med Jesu gjenkomst. I Peters annet brev, det tredje kapitelet, står det merkelige ord om dette verdensløps avslutning. Herrens dag skal komme som den tyv, står det. Da skal himlene forgå med et veldig brak; brennende skal himmellegemene gå i oppløsning, og når vi vet at dette forestår, hvor hellig og gudfryktig må dere ikke da ferdes, ”dere som venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den!”

For et uttrykk: Vi skal fremskynde den dagen da Gud setter det siste punktum for dette verdensløp. Klarere kan det vel ikke bli sagt at det er en sammenheng mellom misjonen og Jesu gjenkomst. Han kommer, ja han kommer! Han venter ennå på at det mål skal bli nådd som han har satt. Og vi skal få være med og fremskynde den dagen da målet er fullt og denne husholdning tar slutt!

Jeg må innrømme at det er mye her som jeg ikke helt forstår. Men vi holder oss til Guds ord.

En merkelig sak er det at små fattige mennesker skal få være med på noe så stort og merkelig.

Jeg leste en gang en liten fortelling noen hadde laget. Jesus var kommet i himmelen, sto det – og nå ville englene vite hva som skulle skje. Ja, sa Jesus, nå skal jeg sende noen ut over hele jorden for å forkynne hva jeg har gjort for dem, så de kan bli frelst. Dette var englene glade for å høre, skjønt de har aldri vært fortapt og fatter derfor heller ikke til bunns storheten og rikdommen i frelsen. Men så sa de: Hvem skal du sende? Jeg har nettopp sendt dem, sa Jesus – jeg sendte Peter, Johannes og alle de andre displene mine. Nei, men kjære Jesus, sa englene, sendte du dem? Peter som har sviktet sånn, sendte du ham-? Jesus svarte: Jeg har ingen andre -. Men jeg skal være med dem.

Pontoppidan er visst inne på noe av det samme når han sier: Kunne ikke Gud ha sendt englene som sine sendebud? De farer ikke vill i lærespørsmål, og de har ingen familie som koster tid og penger å fø på -. Men nei, han gjorde ikke det. Han sendte slike som deg og meg.

Det er mer å si om misjonen og Jesu gjenkomst. Nå skal jeg driste meg inn på på et område i Guds ord som kan være vanskelig å tolke, og hvor det er mange forskjellige meninger. Det er i det hele tatt mangels slags tanker om de siste ting. Mye av det som blir sagt, virker som fantasterier. Men skal vi av den grunn la dette området ligge? Jeg tror ikke det.

Jeg vil driste meg til å si litt om tusenårsriket. En hører ikke mye om det nå for tiden. I min ungdom var det annerledes, bibeltimer og bibelforedrag om de siste ting var ofte framme i kirke og bedehus.

La oss da lese det som står i Johannes åpenbaring kapittel 20: ”Og jeg så en engel som steg ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene inntil de tusen år er til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund. Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var halshugget for Jesu vidnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret og dets billede, og ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.”

Slik står det. Underlige ord er det – ikke overraskende at de har vært tolket svært forskjellig ned gjennom tidene. I den eldste kristentid tok de dette ordet realistisk, og ventet en fredstid som skulle komme og avløse vår tidsalder med dens ondskap og undertrykkelse. De kristne var en forfulgt liten flokk, og så ordene hos Johannes som et fremtidshåp.

Men så seiret kristendommen. Slik så det ut. Keiseren ble en døpt kristen han også. Etter hvert kom de til å se annerledes på tusenårsriket. Augustin kom med den tolkning som dominerte i lange tider: De tusen år er et symbolsk uttrykk for kirkens tidsalder på jorden; at noen ”ble levende” vil bare si at de ved troen og dåpen ble åndelig sett levende og lagt til kirken.

Vi kan ikke gå mer inn på dette. La meg få tilstå at jeg selv en tid regnet med at Augustins oppfatning var den riktige. Men så tok jeg Augustins bok ”Om Guds stad” for meg og leste i 20. bok hans tolkning av Johannes åpenbaring kap. 20. Og så leste jeg Åp. 20 på nytt. Da kunne jeg ikke lenger tro på Augustins tolkning. Det er klart at ordene ”ble levende” ifølge grunnteksten vil fortelle om en engangs-hending, noe som hendte – skal hende – på en bestemt tid. Det går ikke an å la ”levendegjørelsen” være noe som skjer i løpet av kirkens historie. Ordet taler om et tusenårsrike som skal komme.

Men hvordan skal vi oppfatte ordet om tusenårsriket? Før jeg kommer med min tolkning, vil jeg få si følgende: Jeg har lovet meg selv at jeg skal ikke bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste tider å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva som står her -. Nei mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. – La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se!

De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Det skal komme en tid da Gud setter sperre for Satans makt og lar en merkelig misjonstid komme på jorden. På forhånd har han hentet sine til seg, de døde i Herren og de levende Guds barn er rykket opp og er hos Herren. 1. Tess 4,15 ff.

Under disse veldige begivenheter er noen blitt omvendt og forkynner så evangeliet.

Mon ikke dette er stedet hvor vi skal finne Israels plass i misjonens historie? Jeg tror det, og den oppfatningen er gammel i kirkens historie.

Se hva apostelen sier: Han forkynner oss ”en hemmelighet” (gresk: mysterion) – det vil si noe som vi ikke hadde kunnet tenke oss til, men som Gud har latt sin apostel vite ved en spesiell åpenbaring. ”Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmlighet – at forherdelsen delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme.” Rom. 11,25 ff.

Når det fulle tall av hedninger er kommet inn, da skal Israel bli frelst. Men akkurat som Israels folk nå i det store og hele avviser Jesus som Messias, så skal det komme en tid da dette folks store flertall vender seg til Jesus.

Ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, heter det. Rom. 11,11. Israel vendte seg bort fra Herren Jesus, og så gikk ordet til hedningene, også til vårt folk. Men en dag skal det bli annerledes. ”Er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?” Rom. 11,15. ”Men når deres fall er blitt til rikdom for verden, og tapet av dem er blitt til rikdom for hedningene, hvor mye mer vil da deres fulltallighet bety.” Rom. 11,12 (etter Acta-oversettelsen).

I den tid vi kaller tusenårsriket skal det bli en stor innhøstning, og Guds gamle folk skal være et vitnesbyrd for alle folk – en misjonstid uten like.

Jeg må tenke på hva en tysk lærer sa til meg en gang: Det er merkelig med en jøde som lever i tro på det Gamle testamente; blir han omvendt og får plasert Jesus inn i sammenhengen som frelser og Messias, da behøver du ikke sende ham på bibelskole – da har han alt sammen klart for seg. – Det var saktens en overdrivelse. Men noe var det vel i det han sa. Guds gamle folk som talsmann for evangeliet om Jesus – å, det skal bli en rik tid!

Likesom all dør i Adam, så skal alle bli levendegjort i Kristus, står det i 1. Kor. 15,22. ”Men hver i sin avdeling (Acta-overs.: i sin tur): Førstegrøden er Kristus, deretter skal de som hører Kristus til bli gjort levende når han kommer. Så kommer enden, når han overgir riket til Gud, Faderen - -.”

Vi så i Matteus 28 at den Treenige Gud overga all makt til Sønnen, for at alle frelseskrefter skal settes inn på dette at mennesker skal bli frelst. Og så en dag er hele dette veldige forløp av begivenheter avsluttet, og da skal Sønnen legge alt inn under Faderen. Da er denne tidsalder slutt.

Salig er den som hører Jesus til og får være med den dagen. Ja, salig er den som får være med allerede i denne tid, og kalle mennesker til tro på Jesus.Vi er med i en stor sammenheng! Vi er ledd i en veldig rekke av store ting som skal skje!

Det er godt å tenke på dette. For vi synes jo ofte at vi lever i en mørk tid. Her er mye motstand mot evangeliet, sterke krefter arbeider målbevisst på å utrydde kristentroen i folket. La ingen lukke øynene og drømme seg bort fra virkeligheten, for så ille er det.

Men hva så?

Jeg stanset nylig ved ordene hos profeten Habakuk, det tredje kapittel mot slutten. Der står det:

”For fikentreeet springer ikke ut, og vintreet bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han (fienden) har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.”

Kan du tenke deg et krassere bilde på ødeleggelse og elendighet?

Men så kommer det i følgende vers:

Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar meg skride fram over mine høyder.”

Det er håp tross alt!

Ja, Herren skal seire til slutt. Så la oss se opp til ham med håp og med jubel.”

onsdag 21. november 2012

Solveig 5 år!

Gratulerer med dagen, kjære Solveig-jenta vår! Vi er veldig glad i deg!


 I mange uker har Solveig hatt nedtelling til bursdagen sin, og nå endelig kom dagen! Hadde selskap her i ettermiddag med pizza og kake og fisking og film-glimt fra "sommer på Langedrag".
Jentebordet - prinsessene samlet!
I går kom det ny-snø og vi hadde det gøy ute med snøen i formiddag. Vi har ikke akebrett, men brukte et gammelt basseng til å dra barna rundt i på kunstgressbanen. God fart i svingene!

Morgenglimt - en nyvåknet og meget fornøyd 5-åring som fikk pakker på senga.

mandag 19. november 2012

Helseprosjektet (SPH) – ny periode 2013-2017




Vest-Mongolia er en del av landet med høyest barne- og mødredødelighet. Behovet for bedre holdninger og kunnskap om helse i lokalbefolkningen samt bedre primærhelsetjenester er derfor stort.

Siden 2008 har NLM i Mongolia fokusert på å styrke primærhelsetjenesten i denne delen av Mongolia med et Norad-støttet prosjekt som heter ”Strengthening Primary Health Care Project”, kort SPH. Fra 2013 starter andre 5 års periode av dette prosjektet.

Det har nedslagsfelt i 3 provinser som kalles Bayan Ulgii, Khovd og Gobi-Altai. I Khovd og Bayan-Ulgii er det mange fra den muslimske folkegruppen som kalles kasakker. Disse har sitt eget språk. Det skal satses på både mongolere og kasakker i disse provinsene.

I tillegg til de som jobber i administrasjonen av primærhelsetjenesten samt helsearbeiderne, vil prosjektet  spesielt fokusere på barn i barnehager og skoler.

Kapasitetsbygging av administrasjon- og helsepersonell gjennom kurs og forum, helsekampanjer og helseundervisning for skoler og barnehager samt helseopplysning gjennom massemedia og informasjonsmateriell er stikkord for aktiviteter.

Personlig hygiene, tannhelse, sanitær anlegg og søppelhåndtering, barnehelse og riktig bruk av medisiner er tema det skal fokuseres på.

Myndighetene er viktigste partnere.

lørdag 10. november 2012

Som fattige...



Som fattige der dog gjør mange rike

Som fattige der dog gjør mange rike,
som de der intet har og eier alt,
i dette er de kristne Kristi like,
og han har kalt dem jordens lys og salt.
Den arme kristen, han er jordens vekter, 
hans bønner står i bresjen som en hær, 
hans tro velsigner alle jordens slekter
med gull og grøde, fred og tjenlig vær.

En kristen burde æres mer enn noen 
fordi han er en prest så mild og god
med adgang til Guds nådestol i troen
hvor Kristus står til skue i sitt blod;
der går han inn i ofrets ild og smerte,
der kjemper han med korsets bitre bør,
der roper han med Kristi munn og hjerte
for dem som ikke skjønner hva de gjør.

Takk Gud at han har satt et folk av prester
som verdens våkne sjel og løste munn,
de bryter brød på alle Herrens fester,
der roper Abba Fader hver en stund;
de vet at verdens synd er deres egen,
de deler åpent verdens skjulte skam,
de bærer verdens sykdom frem for legen,
de bærer den med ham, det knuste Lam.

Til troens folk blir rykket opp i skyen
skal buen stå i regnet klar og skjær,
men når den fromme Lot går ut av byen
da løsner vreden som et Herrens vær.
Se, ennu finner kalven melk hos moren, 
og solen skinner like varm og blid;
vend om, mitt hjerte: troen er på jorden,
og ennu er det nådens gode tid!

Børre Knudsen

lørdag 3. november 2012

Vindus-kitt og brennende hjerter

Sist torsdag lærte jeg noe nytt! Hvordan fikse på gamle to-lags vinduer så de holder bedre på varmen! En familie som har flyttet hit til Khovd fra et annet land, leier leilighet i en gammel blokk-leilighet. Vinduene der trengte absolutt litt vinter-forberedelse.

Vel, med opplæring av NLM-vakta og en av sjåførene gikk vi igang med prosjektet. Først kitt rundt vinduskanten på det ytre vinduet, skumgummiremser langs kantene, og så fylle på med sagflis før en lukket indre vindu. På de verste vinduene sprayet vi en runde med "høøs" som det heter på mongolsk. Slags tetningsmasse som brukes ved bygging. Vanskelig å få av, men ok på så utslitte vinduskarmer.

De som bor i denne leiligheten er misjonærer, og har som morsmål det språket som jeg har begynt å studere på. Så fikk jeg praktisere litt språk mens vi jobba sammen og når vi drakk te. For interesserte pugget jeg verbet "å komme" i fortid, med alle sine 8 bøyningsformer utifra hvem som er subjekt. Lett forklart: "Jeg kom" heter "men keldem", mens "vi kom" heter "biz keldik" og så videre. Akkurat verbene vil det ta tid å få inn, men ellers synes jeg det går framover og det er gøy med språkstudiene.

Idag var vi på en samling der faren i denne familien hadde andakt utifra Joh.14,5-6 og kom med vitnesbyrd fra sitt liv og hva Jesus betyr for ham. Det var godt å høre på. "Jesus døde på korset for syndene våre, han bar våre synder." forkynte han. Han tok frem at enda er det familier, også i Khovd, som slakter dyr for at dyrets blod skal gjøre soning for familiemedlemmenes synder. Dette er en religiøs fest som var sist uke. Men Jesus har sonet for alle våre synder med sitt eget blod, og den gode nyheten ønsker han å dele.

Så får vi håpe at vinduene holder kuldegradene ute. Og vær gjerne med å be for denne familien, de er i oppstart-fasen på mange måter. Men en ting er sikkert - de har et brennende hjerte for å nå andre med evangeliet.

mandag 29. oktober 2012

Gratulerer, vår kjære Åshild!

Vår kjære Åshild er 36 år i dag. Gratulerer med dagen! For din mann og våre 3 barn er du vårt midtpunkt! Vi er veldig glad i deg!

søndag 28. oktober 2012

Et mye brukt sitat


Jeg vil gjerne dele et utdrag fra artikkelen "Selve evangeliet står på spill" av Peter Olsen som står i siste Fast Grunn (Nr 5 2012).

"Tiggermunken Frans av Assisi (1182-1226) siteres ofte for noe som han angivelig skulle ha sagt: "Forkynn evangeliet; bruk om nødvendig ord!" Meningen er at vi skal forkynne Guds kjærlighet uten ord ved å la mennesker se våre gode gjerninger. Og så langt kan ingen kristen være uenig i dette sitatet. Men det er likevel to problem med dette sitatet; et lite og et stort.

Det lille problemet er at Frans av Assisi aldri sa dette. Det finnes ikke i noen av hans skrifter. Vi skal svært langt fram i tid før noen fant på å tillegge ham denne uttalelsen.

Det store problemet er at selve evangeliet bare kan forkynnes med ord. Det skyldes at det frelsende evangelium er fortellingen om Guds konkrete inngrep i historien. Dette evangelium kjenner ingen av oss med mindre vi hører eller leser øyenvitnenes beretninger.

Det er ikke nok til frelse på dommens dag at vi i dette livet har erfart Guds skaperkjærlighet i form av sol og regn, mat og klær eller helbredelse for sykdom. Selv om Gud har vitnet om seg selv for alle mennesker ved å gi dem "regn fra himmelen og fruktbare årstider" (Apg 14:17), skal det likevel forkynnes med ord at Gud har sendt sin Sønn som et sonoffer for våre synder. Den som ikke får høre dette budskapet, lærer derfor ikke det egentlige evangelium å kjenne og kommer ikke til en frelsende tro på Jesus.

Vi kan ikke selv velge vårt budskap. Jesus har sendt oss ut som vitner både om Guds allmenne kjærlighet; altså evangeliet i vid forstand, det som mennesker kjenner fra naturen, og om det egentlige evangelium, det som mennesker ikke kjenner noe til på forhånd. Hvis vi bare vil fortelle om Gud med våre gjerninger, uten ord, så holder vi mennesker borte fra det eneste budskapet som kan frelse dem. Dessuten faller vi inn under den dommen som Jesus feller i Mark 8:38: "For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.” Hvis vi skammer oss over ordene om den korsfestede og oppstandne, så vi ikke lar mennesker møte disse ordene, så vil Han skamme seg over oss på dommens dag.

Skal vi forstå Bibelens misjonsbudskap rett, er det avgjørende at vi gjør oss dette klart. Det er ikke kjærlig å forholde seg taus om det eneste budskapet som mennesker kan bli frelst ved. Det svarer til å sende nødhjelpsarbeidere ut til en hungerkatastrofe med denne beskjeden: ”Dere skal brødfø de sultende. Bruk om nødvendig mat!”

Forutsetningen for å forkynne det egentlige evangelium er selvfølgelig at en har lært det å kjenne.”

Så langt Peter Olsen. Jeg har også lyst til i denne sammenhengen å linke til et lite blogginnlegg om Frans av Assisi av Bjørn O. Hansen: http://bjornolav.blogspot.com/2009/09/for-frans-av-asssi-var-jesus-alt.html

lørdag 27. oktober 2012

Nydelige Har Us Nuur

 Flott utflukt til den store innsjøen Har Us Nuur i går.
 Hadde med oss nistemat og snop, og det var deilig vær.

 Kanotur i sivet var artig! Solveig, Gunvor og jeg var i samme kano.
Skulle tro noen hadde øvd på denne konkurransen før!...en kjeks skal plasseres på panna, og uten å bruke hender skal kjeksen inn i munnen.

Noen kuldegrader har det jo vært her i det siste.

Åpningfest!

 På torsdag hadde vi åpningsfest for Den Norske Skolen her i Khovd! Her er Hjalmar med saksa, klar til å klippe snora som rektor Kjetil og Bjørn Olav holder. 
 Denne uka er alle utsendingene til NLM-Mongolia samlet her i Khovd, og da var det en god anledning til å ha åpningsfesten nå. Skolen var klar til skolestarten i høst, men det er først nå at riktig alt er i orden og på plass. De nasjonalt ansatte her i Khovd var også med å feire begivenheten- i alt var vi 45 samlet!
Rektor Kjetil viste bilder fra byggeprossessen, og elevene hadde flotte sang og musikk-innslag. Sangen "Måne og sol" ble og sunget med et nyskrevet vers. Synes det var så fint - vi trenger å be Gud sende en lærer til høsten!
 Riktig en feststund
 Blåse ping-pong ballen ned fra bordet er ikke enkelt - mye moro med den leken!
Så var det tid for kake og frukt og mye godt. Jeg brukte 18 egg til denne sjokoladekaka...Samuel og Solveig hjalp med å pynte den, og Signe satt på sidelinja og fikk smake kakepynt.

mandag 8. oktober 2012

Ørnefestival

 I helga var Samuel på skoletur til nabofylke Bayan Ulgii- langtur med 5 timers kjøring en vei. De overnattet på en ger-camp, og fikk med seg den årlige ørnefestivalen der i byen Ulgii. Stas å kjøpe seg ekte ørnefjær!
 "Jeg red på en fin kamel, en hvit en!" kunne Samuel fortelle da han kom hjem.


Her er de stolte ryttere med ørnene oppstilt. Kasakkene er et folkeslag med lange tradisjoner med å temme og trene opp ørner til jakt. På denne festivalen er en av konkurransene at en rytter drar et reveskinn etter hesten, og at ørna slippes fra en høyde i nærheten og skal stupe etter og gripe reveskinnet.


En flott opplevelse for barna å få med seg denne turen og ørnefestivalen! Takk til Kjetil som arrangerte alt, og delte bildene med oss etterpå!
Empanados er nydelig godt!


 Før de dro på tur på fredag var hele gjengen på tunet invitert på colombiansk lunch! Claudia hadde opplegg for alle barna på skolen fra kl 10 og fortalte fra Colombia. De laget så massevis av empanados, som er kjøtt, løk,potet, gulrot innebakt i butterdeig og stekt i ovn. Supert opplegg, Claudia!


lørdag 6. oktober 2012

Høst i Khovd

Glimt fra høsten i nabofylket Gobi Altai. Bjørn Olav var dit en tur sist uke.

Gøy å låne sykkelvogn og ta en liten tur til elva med vafler og iste.

Fiskefangst fra skoletur til innsjøen "Har Us Nuur" i september. Vi hjalp Kjetil med sløyinga, og så ble det fiskemiddag den dagen - til Samuels store glede! Denne helga er DNS på langtur til nabofylket Bayan Ulgii, på ørnefestival.

Denne måneden har vi besøk av to lærerstudenter, Helene og Merethe, som har praksis på skolen vår her. Ettåringen vår, Kristin, er på språkstudie i Ulaanbaatar. Vi tok med oss kaffi og snop til elva sist helg og nøt synet av "gull-høsten".
Dette bildet tok jeg i går, 5.oktober - vi har enda en del blomster i bedene her. Kryper ned mot null enkelte netter, godt å ta på lue på morgenen når barna går ut. Men på dagtid er det varmere - idag ble det riktig så deilig med 18 grader. Flott høst!

lørdag 22. september 2012

Gratulerer, Bjørn Olav!

Idag fyller vår kjære mann og pappa 36 år! Gratulerer så masse med dagen! Vi er veldig gla i deg!

onsdag 19. september 2012

Misjonskonferanse

Det var nylig en felles misjonskonferanse i Khovd for kristne fra Vest-Mongolia. Denne konferansen er blitt arrangert i september i Khovd de tre siste årene. I år kom et par hundre mennesker sammen for å høre Guds ord, lovsynge og takke Frelseren, høre hverandres vitnesbyrd og dele hverandre sorger og gleder. Alt for å oppbygge og oppmuntre hverandre til ny glød for å nå sine familier, naboer og landsmenn for Jesus. Ja, de sikter også utover Mongolias grenser for å vitne om Jesus.

Temaet for konferansen var Jesaja 49,22; ”Så sier Herren Herren: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene”. Tenk så stort! Rundt 1990 var det bare noen få kristne i hele Mongolia. Nå er de mange flere og har en misjonsiver vi alle skulle hatt mer av. Ingen må gå fortapt uten å hatt muligheten til å høre om Jesus!

lørdag 15. september 2012

Den sorte bie

Har du sett noe sånt før? Ei kjempestor kullsvart bie med blå-metallic fargede vinger som suger nektar fra blomstene? Mye artig en kan se i hagen her.

Picnik med dukkene på den nye "plena". Et skikkelig rosa-party!

"Som Herren har tilgitt meg, skal jeg tilgi andre". Her på torsdag kom barna hjem fra barnelag hos naboen med nylaget blomstervase og nyplukkede blomster - med minnord fra andakten festet på.  Dette er Solveig sin vase. Kreativ ide, Claudia!