torsdag 31. januar 2013

Hva er velsignelse?





Igjen kommer debatten om Guds velsignelse opp i media. Det er samme hendelse som er utgangspunktet for debatten; det forferdelige som hendte på Utøya 22. juli 2011. I forbindelse med nylanseringen av en bok om forhold ved Utøya, uttaler både generalsekretæren i Normisjon og Indremisjonsforbundet, Rolf Kjøde og Erik Furnes, seg om dette emnet i Dagen.

Sistnevne kan ikke forstå logisk at siden Norge stadig finner mer olje (og dermed blir rikere skjønner jeg ham rett) kan det ikke være en sammenheng mellom avkristningen av Norge og velsignelse. (http://www.dagen.no/2013/01/31/samfunn/kristenliv/innenriks/erik_furnes/106900)
I samme intervju trekker Kjøde på sin side fram at Gud har omsorg for skapningen sin uansett om vi er for ham eller mot ham. Dermed kan vi ikke lage en lære om at Guds vern forsvinner for et land ved avkristning, slik jeg forstår utsagnet. 

Dette er et kort intervju i en avis og er sikkert ikke dekkende for det disse misjonslederne mener. Men det er litt underlig det de velger å trekke frem og føler trang til å kommentere dette.

Når det gjelder Furnes så kan det virke som om han setter likhetstrekk mellom økonomisk fremgang og Guds velsignelse. Dette tror jeg er veldig uheldig vektlegging. Det er jo sikkert det at både Bibelen og historien gir eksempler på at både enkeltmennesker og land har fått materiell og økonomisk fremgang ved å følge Guds bud og livslover i liv og samfunn. Men man kan ikke trekke den motsatte slutningen, at hvis man ser økonomisk fremgang, så må Guds velsignelse være tilstede i livet og i samfunnet. Nei, også her er Bibelen og historien klar på at det ofte er motsatt. 

  • Jesu lignelse om den rike bonden er et eksempel. Han var så rik at han ville slutte å arbeide og nyte livet. Men samme natt krevde Gud livet hans og han gikk evig fortapt. Rikdommen hans var hans forbannelse. Det samme var det for den rike unge mannen som Jesus sa måtte selge alt og følge Jesus. Men det ville han ikke. Heller ikke hos han var rikdommen et tegn på velsignelse i livet hans. 
  • Når det gjelder land og folk, ser vi at rikdommen i Israel på tiden til Kong Salomos eldre dager heller ikke var et tegn på at Gud ville velsigne landet. Nei, kaos og splittelse stod for døren pga Salomos, hans sønners og folkets synder. Historien er ellers full av riker som stiger og synker, fra topp økonomi og innflytelse i verden til en rask undergang og isolasjon. Rikdommen var ikke tegn på at Guds velsignelse var over disse rikene. 
  • De rike byene Sodoma og Gomorra trekker Bibelen både i GT og NT frem som eksempler på at til tross for økonomisk fremgang og rikdom, kan dommen stå for døren for en by eller land. Syndemålet deres var fullt. Det som kunne redde disse byene var 10 rettferdige sjeler. Men det var det ikke. 
  • Noen steder i Bibelen kan det også virke som at rikdom og økonomisk fremgang fører folket bort fra Gud og inn i forherdelse. Skremmende og vanskelig er disse eksemplene fra Bibelen
Min konklusjon er at når rikdom og frafall fra Guds bud er sammenfallende, er rikdommen ikke lenger en velsignelse, men snarere står i fare for å bli en forbannelse. Norges rikdom er ikke et bevis på at Guds velsignelse hviler over landet vårt, snarere tvert imot.

Hvis vi så går nøyere inn på Kjødes argumentasjon så forstår jeg han dit hen at siden Gud har omsorg for alle mennesker, så kan man ikke tenke at Guds vern kan forsvinne over enkeltmennesker og samfunn som ikke lenger følger Guds bud og livslover. Dette er for meg ulogisk. 

  • Ja, Guds omsorg for alle mennesker er åpenbar i Bibelen. Han gir sol og regn til grøde og velsignelse over både onde og gode. Guds allmenne godhet over mennesker som hater han er overstrømmende og forunderlig. Ja, Gud elsker sine fiender så høyt at han gav sin Sønn for at de skulle bli frelst! 
  • Samtidig står det fast som en urokkelig lov i Guds husholdning med verden, i både GT og NT, at man høster det man sår. Synd og ulydighet fører til forbannelse. Den åndelige forbannelsen har Gud tatt bort for de som vil ta imot nåden og renselsen i troen på Jesu stedfortredende død på korset og oppstandelse fra de døde. Men selv om vi er renset i samvittigheten og på vårt hjerte for syndens forbannelse og fordømmelse, så må vi ofte bære konsekvensen av syndene i livet. Utroskap fører ofte til brutte ekteskap og sår som ikke automatisk blir godt igjen selv om man har fått tilgivelse både hos Gud og ektefellen. Kong David måtte bære konsekvensene av sin utroskap og sitt mord, først ved at barnet hans døde og deretter i kaotisk familieliv og forræderi fra hans egen sønn, for å nevne noe. Likevel, hans samvittighet var ren og han hadde Guds velsignelse over livet sitt. 
  • Slik er det nok også for oss som folk og land. Følger vi ikke Guds livslover men vender oss vekk fra Gud og gjør det som Gud uttrykkelig har forbannet, så vil vi som land og folk høste konsekvensene. Gud har tydelig i sitt ord forbannet drap, ubarmhjertighet og alt som ødelegger familiens særstilling i samfunnet. Familien er etter Guds ord definert som mann og kvinne bundet til hverandre til døden atskiller. Samboerskap, utroskap, porno og homofilsk praksis er synd mot Guds allmenngyldige bud og livslover. Vi må vende oss fra det for å unngå forbannelse. Hvis vi derimot forsvarer slik synd og til og med lager lover og normer for synden, ja da må vi vente konsekvensene. De uteblir ikke hvis vi som land og folk ikke vender oss fra slik ulov og synd. 
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, men han kan ikke frelse eller verne et folk som vil gå utenom hans lover som velsigner. Vi kan ikke hoppe ut av et fly uten fallskjerm og forvente at Gud vil verne og bevare oss. Da må man ta konsekvensene. På samme måte kan vi ikke forvente at Gud verner oss når vi gjør det motsatte av det som velsigner. Gud lyver ikke.

Akkurat hva som er eller blir konsekvensene av vår og vårt folks frafall vet vi ikke. Men at rikdommen til Norge er i ferd med å bli en forbannelse for oss er sannsynlig. Om store ulykke og tragedier er direkte konsekvens av våre og vårt folks synder, er mer vanskelig å si sikkert. 

Men en ting er sikkert: Store ulykker og tragedier er en stor mulighet for oss som enkeltmennesker og som folk til å våkne opp og vende oss bort fra synden og løpe til Guds kjærlige faderarmer. Dagen i dag er også en god mulighet til å søke Gud! Gud er god og han støter aldri noen vekk som vender seg til ham i anger og tro. Prøv Ham!

lørdag 26. januar 2013

Et kristent bryllup!

Vi har hatt en stor begivenhet her i Khovd på nyåret! Nemlig et kristent bryllup, og det hele foregikk på Den Norske Skolen i Khovd. Tradisjonene rundt bryllup er meget sterke både religiøst og kulturelt her i Mongolia, og enda mer i Khovd enn i storbyen Ulaanbaatar. Derfor er et kristent bryllup meget sjeldent, og familie eller slekt som er buddhister eller sjamanister, viser gjerne sin motvilje ved å ikke komme. Det som var så flott i dette bryllupet var at slekta på begge sider møtte opp, på tross av skepsis enkelte hadde. Etterpå var det bare godord å høre!

Guds Ord ble forkynt, brudeparet gav ekteskapsløftene med hånden på bibelen, ble viet og bedt for i Gud Faderens, Jesu Kristi Sønns og Den Hellige Ånds navn. Da de ble erklært for rette ektefolk å være brøt det løs begeistret applaus og jubel fra de ca 100 frammøtte! Med hvert sitt lys tente de det midterste lyset i en lysestake, som symbol på at de to nå er ett. I et tradisjonelt mongolsk bryllup er det en viktig del med tenning av ild, da på ildstedet i det nye parets ger. Jubel var det også da de offisielle mongolske papirene på at de er gift, ble overrakt.


Pastoren i vår samarbeidsmenighet Bayariin Medee, Puje, var den som forrettet bryllupssermonien. Og så flott å tenke på at flere denne dagen fikk høre evangeliet for første gang. "Amazing graze"-sangen ble sunget på mongolsk som allsang, og det var også tid for fotografering, gaveoverrekkelser, kaffe og kake, brus og frukt. Virkelig en opplevelse!

onsdag 23. januar 2013

Klestørk i minusgrader

 Har du prøvd å tørke klærne i minusgrader? Jeg ser iallefall at noen her henger klærne til tørk ute i kulda. Jeg beundrer mongolerne kanskje aller mest om vinteren - der de i disse minusgradene henter vann, går på utedo, fyrer og fyrer i geren sin, eller fryser og fryser i leiligheten som ikke har ildsted. "Vi har jo lært å leve sånn fra vi var små", sa ei venninne av meg med et smil da vi snakket om dette.
En ting er utrolig med denne januaren i Khovd; Det er ikke så kaldt! Siste uka har det vært 10-15 minus på dagtid og 20-25 minus på natta! Idag var det bare 10 minus på dagtid, og Signe sov godt ute i vogna si. Så det er godt spesielt for de som bor i ger og kalde leiligheter. Bare det ikke blir enda mildere, for folk bruker å lage enorme mengder bååts til høytiden Tsagaan Sar, og "fryseboksen" er rett og slett bare ute.
Så følger noen mobilglimt fra før jul som jeg har lyst å vise dere: Greit å være godt kledd i kirka, som regel bruker Signe noe på hodet også der. Er ikke alle som har så mye hår!
Rundvask i Bayariin Medee-kirka! Vi var ikke så stor en gjeng: men det gikk unna!

Samuel ivrig igang med saga! Han laget ei flott brødfjøl til oss til julegave, med svipenn-dekorering og rød sløyfe! Jeg nevnte dette juleverkstedet tidligere, som de hadde sammen med barn og foreldre fra et par amerikanske misjonærfamilier her i Khovd.


Her blir det kunstferdige julegaver! Kroppsøving og faget Kunst og Håndverk på torsdager er sammen med de amerikanske elevene. De er en flott gjeng å være sammen med.
Masseproduksjon av deilige pepperkaker ble det iallefall på dette juleverkstedet, og god stemning. Bildene er lagt ut med tillatelse.

Vinteren i Khovd byr ikke på så store mengder snø, men et lite dryss i ny og ne. Det er jo bra for dyrene som er ute på beite hele vinteren og gnager på tørre strå de får gravd fram. Da vi var i UB var det kommet endel snø, men Signe skjønte ikke hva som var så artig med snøen - den satte seg jo fast oppå skoene!
Noe av det første jeg gjorde da jeg kom fra ferie var å bake to store sjokoladekaker - og de ble til en bryllupskake! Koffertene springer jo ikke sin vei de. Planlegge det praktiske på 5 dager til et bryllup er mulig - iallefall i Mongolia! Fortsettelse følger i neste innlegg!